Jobb finnes ikke. Ingen trenger å tjene til livets opphold. 

Det er en selvskreven rett å kunne oppholde seg i livet uten å lide. 

Det er klart det finnes oppgaver, vi lever i samfunn i relasjon til hverandre, 

men vi gjør oppgavene fordi vi vil. 

Bytter litt på, så vi har mye tid til å gjøre det vi føler for. 

For eksempel dra ut på en øy og bade naken. 

Kline litt på steinen etterpå med noen man liker. 

For vi har lært oss å elske igjen. Uten forbehold og bekymringer.

Vi spiser godt. God mat og drikke. Alle gjør det. 

Lager mat sammen og snakker om allslags vas og alvor. 

Det er show hver kveld for de som vil på show. All slags. 

Musikk, teater, stand-up, flammespising og andre triks, talkshow kanskje.

 Mye slags ting. Eller du kan være hjemme og ta det med ro. 

Ingen oppmøteplikt. Det er kurs over alt. Man kan lære seg alt. 

Noen vil lære seg gamle kunster, som spinning, glassblåsing, 

treskjæring og spikking av skjeer. Noen vil lære seg nyere ting, 

som koding, 3D-printing, droneflyging og tegnebrett. 

Noen vil ikke på kurs, de vil heller være hjemme med familien sin 

og lage bål i hagen eller spille sammen på datamaskinen. 

Det trenger man kanskje ikke kurs for å få til, 

men du kan lage det hvis du tror det trengs. 

Noen vil bare ha høytlesning av gamle bøker som show. 

Det kan de få. Det er alltid i hvert fall minst én annen person som er interessert. 

Og mange har så mye tid at de uansett vil prøve litt av hvert, 

ikke bare det de opprinnelig tenkte de var interesserte i. 

Jeg vet ikke om biler flyr, om vi har gruvedrift på andre planeter, 

om vi har genteknologi så vi aldri blir syke og lever til vi er fire hundre år.

Men veldig mye av arbeidet er automatisert. 

Jeg vet ikke om vi har kommet oss «tilbake til naturen», 

om vi forbruker mindre eller om vi dyrker mer grønnsaker i hagen. 

Men jeg tror vi påfører planeten mindre skade. 

Men jeg vet at vi elsker, ler, roper, diskuterer, vitser, 

krangler, synger, griner, smiler og snakker. Vi kjenner naboen.